onsdag, januar 31, 2007

Hvem mobber hvem?

Man skal vokte seg for å devaluere et ords betydning. Kristin Halvorsen gjør dette når hun mener at Helen Bjørnøy ble mobbet i spørretimen i Stortinget i dag. I så fall sto finansministeren for den verste politiske mobbingen man kan gjøre. Nemlig å ydmyke sin egen miljøvernminister.

Jeg har vært interessert i, og fulgt godt med i politikk i over 30 år. Jeg tror ikke jeg har sett en verre ydmykelse enn det Helen Bjørnøy ble utsatt for av finansministeren i dag. Å ta ordet fra Bjørnøy i debatten var helt uforståelig. Man trenger nesten ikke fiender eller opposisjon når man har slike partikolleger.

Helen Bjørnøy har vært stor i kjeften og gitt garantier som hun ikke hadde dekning for. Det konstaterte statsministeren i går og irettesatte henne for. Da er det naturlig at opposisjonen følger opp med spørsmål om hva regjeringen egentlig mener. Når så Bjørnøy må foreta en retrett og blir ikke bare sufflert, men også fratatt ordet av Kristin Halvorsen, da blir man mobbet, da.

I tillegg har hun i kveld opptrådt med støttekontakt. Jonas Gahr Støre har fulgt henne fra Tabloid til Redaksjon En. Det er heller ikke vanlig kutyme.

Hele Bjørnøy er nå regjeringengs aller svakeste kort. Jeg tror ikke hun blir så veldig mye eldre som statsråd. Hvilken bispestol blir ledig først?

tirsdag, januar 30, 2007

This is not the end.....

"This is not the end. It is not even the beginning of the end. But it is, perhaps, the end of the beginning."

Slik startet Winston Churchill sin berømte tale, holdt i en mottagelse hos Lord Mayor 10. november 1942. Og det kan stå som en påminnelse om at dette kanskje er betegnende for status i Valla-saken.

Etter gårsdagens møte og påfølgende pressekonferanse på LO-Skolen, vil vi nok oppleve en aldri så liten dvaletilstand, mens granskerne jobber under høytrykk. Men skulle de finne at Valla har overtrådt Arbeidsmiljøloven, er fredingen over og Vallas dager talte.

Jeg ble overrasket over at man måtte grave helt ned i fylkesmannssjiktet for å finne en kandidat til å lede valgkomitèen. Det lover ikke godt. En ting er det prinsipielle i at en fylkesmann ikke bør knyttes opp mot partipolitikk, en annen ting er at Sigbjørn Johnsen gjennom sitt lederskap med pensjonsreformen ikke har like høy standing overalt i arbeiderbevegelsen. Men han er en rolig og sindig hedmarking som kan stå oppreist om det blåser litt. Og det gjør det nå.

Det har vært interessant å bivåne det politiske spillet, sett fra sidelinja. Om det ikke fra starten var en makt-kamp, ja så ble akkurat det underveis. Man må vel sette norgesrekord i naivitet for ikke å se det maktspillet som utkjempes både innad i Ap og ikke minst i LO. Det er en arbeiderbevegelse med et nærmest evigvarende intrigemakeri.

En svekket leder i LO uten autoritet, gir grobunn for renkespill og intriger. Det har overhodet ingen ting med konspirasjoner å gjøre. Det er rett og slett slik politikk fungerer. Vilje til, og lyst på makt sørger for at spillet bølger mellom aktørene.

Jeg er imponert over det prinsipielle som brått er kastet på AP. Jeg så ikke antydning til prinsipiell diskusjon før Yssen-saken. Det blir litt patetisk å følge Jens Stoltenbergs argumentering på pressekonferansen. Alle, inkludert ham selv vet at årsaken er en helt annen.

Det har vært særdeles interessant å følge VGs rolle i spillet. Spesielt når man titter litt tilbake og ser hvordan den samme avisen kjørte løpet i 2001 i striden mellom Jagland og Stoltenberg. På samme måte som avisa gjennom sin dekning den gang valgte side, gjorde de det også denne gangen.

En masteroppgave ”Maktkamp i åpent landskap” av Rolf E. S. Hasle ved UIB, Institutt for informasjon og medievitenskap, gir en meget grundig og vitenskaplig gjennomgang av avisens dekning. Hva er VGs agenda? Eller det bare tilfeldig at det Jens Stoltenberg som får støtte hver gang.

Gerd-Liv Valla er i dag sterkt svekket. Hennes opptreden og mange selvskudd har skadet henne. Hennes motstandere klarte første mål. Å unngå å få henne som leder av valgkomitèen. Om ikke granskingskutvalget kommer opp med noe skikkelig juicy om hennes agering i Yssensaken, tror jeg ikke hun mister sentralstyrevervet. Om hun da ikke ønsker å ta regi selv, med å trekke seg.

Jeg har hatt stor glede av gjensyn med noen politiske biografier og faktabøker etter at Yssensaken eksploderte. Noen ganger overgår virkeligheten de verste "konspirasjonsteorier og man finner et godt utvalg i noen av disse biografiene:

". "Edderkoppen" av Pål T. Jørgensen og Viggo Johansen, "Statsminister, makten og mennesket" (om Gro Harlem Brundtland) "Maktens ansikt" uautorisert biografi om Jens Christian Hauge og Elisabeth Skarsbø Moens biografi om Carl Ivar: "Profet i sitt eget land" En annen interessant bok som forteller om maktspillet i 1945 er Harald Berntsens "Statsministerkuppet". Harald Berntsen var tidligere gift med Gerd-Liv Valla!

Høyresiden i LO og Ap har vunnet første runde. Det kan hende de vinner noen slag, men taper krigen. Om noen måneder har mange glemt at det var en Yssen-sak. Da starter valgkampen. Sist var Valla jokeren som sikret en rødgrønn regjering. Den kan nok ikke brukes en gang til.

søndag, januar 28, 2007

Ingen bønn for sykehusene?

Sykehusene må gå i balanse i 2007, noe som innebærer at de må spare 3,2 milliarder kroner i år. Vil de som tror at dette blir gjennomført, vennligst rekke opp hånden!

- Balansekravet står fast for alle de regionale helseforetakene, og vi mener at det er forenlig med å holde pasientbehandlingen på samme nivå som i 2006, sier Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet.

Aftenposten skriver videre:

Neste måned skal de regionale helseforetakene møt helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad, og da vil de få endelig beskjed om de får lov til å operere med røde tall. Ja vel, hva er poenget med det møtet dersom balansekravet står fast?


Kravet til å kutte slik at de går i balanse kommer ikke til å vare særlig lenge. Vi har et kommunevalg i år og jeg gad se de rødgrønne stå på prinsippene sine dersom oppslutningen stuper når VG og Dagbladet er fulle av tåredryppende historier om de som ikke blir behandlet fordi sykehusene sparer. Det er rett og slett ingen vinnersak.

Det vanstyrte helsevesenet kommer til å vakle videre. Vi kommer til å bruke enda mer penger uten å gjøre noe med det underliggende problemet. Hvorfor bruker vi så mye mer penger enn andre uten å få mer helse ut av forbruket?

Vi bruker nesten 50% mer på helse pr. innbygger enn Sverige. Er det noen som vil forsøke å overbevise meg om at det norske helsevesenet er så mye bedre? Eller at svenskene har et helsevesen som ikke fungerer? Vær så god, I am all your`s.

Ennå har ingen klart å røske opp i profesjonskampene og ineffektiviteten. Et grelt eksempel: I 2007 sitter det fortsatt legesekretærer som forsøker å tolke hva legen har talt inn på diktafonen, der han mumlende og gjerne midt i en matbit, gir sin diagnose. Dette gjør at pasientjournaler ikke er oppdaterte ved ny behandling, noe som utsetter behandling.

Ja, jeg vet at elektroniske journaler er på vei inn, men fortsatt er dette hverdagen ved mange sykehus. Legesekretærene går kilometere hver dag for å hente og bringe til arkivene.

Den rødgrønne regjeringen er livredd for å samarbeide med private aktører for å effektivisere behandlingen. Det kunne jo tenkes at det gav mer helse pr. krone. Det går ikke. Heller litt lengre ventetid. Det går på trygdebudsjettet, så det er en annen skål.

Finansieringsmetoder gjør at det oppstår slike geniprosjekt som f. eks. ved Helse Førde. Sykehusdirektøren beordrer at man skal betjene pasientere utenom nærdistriktet på ortopedisk avdeling. Det gir mer penger i kassa. En sunnfjording med dårlig akilles er mindre verdt enn en hemsedøl.

Jeg tror ikke det er spesielt vanskelig å spå følgende saksgang: Sylvia Brustad kommer i februarmøtet sitt til å stå på at budsjettene skal gå i balanse. Da reiser sykehusdirektørene hjem og graver frem de mest hjerteskjærende tilfellene og går til avisene med dem.

Et barn eller to som ikke får operasjon, fordi Sylvia Brustad er slem, gjør seg godt på avisenes forsider. Dette kommer til å holde på en stund.

Opposisjonen (som ikke gjorde noe for løse situasjonen da de var i posisjon) kommer til å bruke hvert oppslag til å fastslå hvor ubrukelig dagens helsepolitikk er. Dess nærmere valgdagen vi kommer, dess løsere sitter pengene i statskassen. Til slutt får sykehusene lov til å levere røde tall. At det er kommune- og fylkestingvalg spiller liten rolle.

Og så blir vi overrasket over at folket har forakt for politikere?

Jeg blir alltid imponert over at det er de 2-3 siste milliardene som bevilges i tillegg som løser alle problemene. Ikke de 80 første.

Jeg gjentar:

"Balansekravet står fast for alle de regionale helseforetakene, og vi mener at det er forenlig med å holde pasientbehandlingen på samme nivå som i 2006, "

Those are my principles. If you don`t like them, I have others, sa Groucho Marx.

onsdag, januar 24, 2007

Hva skjedde i Justisdepartementet i 1997

Hva skjedde egentlig i Justisdepartementet i 1997. Hvorfor var det indre uro og sterk turbulens da Gerd-Liv Valla overtok? Lagdommer Torolv Groseth, var statssekretær for Gerd-Liv Valla og kan fortelle en annen historie enn f. eks. Berit Reiss-Andersen og Øystein Mæland.


Vi har fått enda et vitne som forteller om Vallas lederstil i 1997. Denne gang er det en som bare har positiv erfaring av Gerd-Liv Valla og hennes måte å lede Justisdepartementet på.

Lagdommer Torolv Groseth (for noen kjent fra Orderudsaken) gir Gerd-Liv Valla de beste attester. Vi må vel formode at Groseth er like seriøs og har den samme integritet som Berit Reiss-Andersen og Øystein Mæland.

- For meg var Gerd-Liv en meget god sjef, som alltid lyttet til de juridiske råd jeg ga henne, skriver han i en e-post til Adresseavisen.

Han sier også noe annet interessant.

- Hvis Vallas lederstil som justisminister skal vurderes, bør det tas i betraktning at hun tiltrådte i en meget turbulent tid for Justisdepartementet. Departementet var preget av indre konflikter og uro, legger han til.

Er det dette Olav Versto var inne på da han skrev i VG lørdag for 14 dager siden om at han hadde sjekket saken i 1997, og hans konklusjon var at Valla ikke kunne tillegges noe av det som skjedde da. Versto bør klargjøre hva han fant. Eller er det ikke i VGs interesse?

Jeg går ut fra at det er noen flere som vet noe og som bør komme på banen. Hvorfor var det turbulent i Justisdepartementet da Valla tiltrådte og hvem bidro til den turbulensen? Det bør vi kanskje vite før den endelige dom avsies.

lørdag, januar 20, 2007

Hva om Ingunn Yssen het Inge og var mann?

Jeg har gjort meg noen refleksjoner når det gjelder forholdet mellom Ingunn Yssen og Gerd-Liv Valla, spesielt når det gjelder medievinkling og hvem som får sympati. At det er Ingunn som går av med seieren i opinionen og media nå, er ikke spesielt overraskende. Det er hun som er trakassert, men i tillegg er hun sjarmerende, hun er et feministikon, har de rette kontaktene og får ubegrenset plass i media.

Gerd-Liv Valla er Cruella de Ville. Kvinne, men med arvede hersketeknikker fra fordums LO-menn. En ulik kamp.

Men hva om det var Inge Yssen som varslet om Gerd-Livs trakassering. Som hadde vært sykemeldt i flere måneder og følt seg trakassert siden han begynte i jobben i 2003.

Inge som var Internasjonal sekretær. Mann, 50 år og lettere overvektig. Ingen sjarmklump å fronte på forsiden av Magasinet. Hadde han fått lese oppsigelsen sin i VG, blitt frontet på forsiden og blitt presentert som Inge Yppig i Magasinet? Og fått sympati i befolkningen? Eller hadde det ikke blitt noen sak?

Noen ganger kan bilder si alt















(Scanpix/ Faksimile Dagbladet Magasinet )

Gratulerer Ingunn! Dagens forside av Magasinet sier alt! Genialt!

fredag, januar 19, 2007

Hun skulle grått

Pr-"ekspert" Anders Cappelen er en av uendelig mange som føler trang til å dele sin ekspertise med oss i Valla-saken. Jeg synes han tar prisen for beste "ekspert"-uttalelse i dag:
- Hun holdt på å begynne å gråte, og det burde hun gjort, sier Anders Cappelen, som selv var tilstede i 9. etasje på Folkets Hus.
Så tårer er forskjellen om man er troverdig eller ikke. Hadde Cappelen gitt samme råd til en mann?

torsdag, januar 18, 2007

Når noen har snakket sammen

Jeg hadde egentlig tenkt å sette strek for Vallaposter. Helt til jeg fikk en kommentar fra den ikke ukjente Fjordfitte. "Men fortsett for all del å skrive om dette, for det er alltid gøy å se folk blamere seg så fullstendig som du gjør her." skrev hun.

Fjordfitte syntes mine konspirasjonsteorier var way off. Men tiden for primitiv debatt-teknikk er ikke over. Derfor inspirasjon til en ny post. Litt destruktive trekk må frem. Blamert eller ikke.

I Norge er det å ikke gå i samme spor som alle ledende medier, omtrent jevnbyrdig med å konspirere. Det må for all del ikke deles tanker som ikke er tenkt av MSM, da risikerer man å blamere seg. Tydeligvis. Men jeg liker å utfordre det etablerte synet. Når man går med skylapper mister man ofte litt oversikt.

Kapitalismus spurte i går om jeg støttet Valla. Nei og ja, er svaret.

Nei, jeg støtter henne ikke DERSOM anklagene som Berit Reiss-Andersen og Ingunn Yssen er korrekte. Jeg synes også at utlevering av notater om en ansatt og pressekonferansen vitner om dårlig dømmekraft i den situasjonen. Og ja, pressen skal sette et kraftig søkelys på maktmennesker.

Ja, jeg støtter henne fordi jeg nå synes kjøret mot henne har antatt dimensjoner som grenser til det absurde. Anført av Verdens Gang og Dagens Næringsliv er det nesten ikke grenser for hva man bruker eller hvem som brukes. De fleste begynner vel å få fatt i poenget nå.

De som har lest tidligere bloggposter hos meg, vet at jeg er særdeles kritisk til maktposisjonen til Valla og samrøret med Ap. Jeg har ikke blitt mindre kritisk etter dette.

Ett sted topper det vel seg for et maktmenneske også. Jeg håper lærdommen fra Tønne-saken har lært oss å stoppe i tide.

Det som noen ynder å kalle konspirasjonsteori, er at jeg har fokusert på om det finnes noen motiv eller skjulte agendaer for det kjøret vi ser. Om det var tilfeldig at Yssen sa opp akkurat nå, eller om det passet veldig bra med en skjult timeplan. Jeg forsøker å være en djevelens advokat, men kanskje en latterlig en.

Dersom noen finner at dette er løst funderte konspirasjonstanker, så vil jeg igjen minne om at i perioden 1975 til 1989, satt en møbelhandler på Jessheim med en telefon og kassettspiller og hadde kontakt med nesten en samlet ledelse i Ap og LO. Ved å sette folk opp mot hverandre og lekke til utvalgte pressekontakter lagde han et helvetes spetakkel.

I boka "Edderkoppen" skriver de ikke ukjente journalistene Viggo Johansen og Pål T. Jørgensen: "
Kan en møbelhandler på Jessheim felle en statsminister i Norge? Nei, svarte det politiske miljøet her i landet da spørsmålet ble reist i forbindelse med Engen-saken sommeren 1989. Men er svaret virkelig så enkelt? skriver de to. "

De mener noe annet og gjengir detaljerte samtaler som finner sted mellom ulike aktører, og som til slutt fører til at Odvar Nordli må gå av. Dette er bare ett av mange eksempler på hvordan èn mann trekke i trådene og være intrigemaker både i LO og Ap. Jeg fant frem boken og leste den i dag. Det er ganske skremmende lesning. Spesielt hvordan journalister lot seg bruke. Noen av dem er journalister i dag. En av dem er Stein Kåre Kristiansen, den gang VG, nå TV2.

Jeg har spesielt fokusert på timingen og spurt om det er tilfeldig. Spesielt sett i lys av det som skal skje 8. og 9. februar. Da skal valgkomiteen utpekes og leder av denne velges. For 14 dager siden var det ingen som stilte spørsmålstegn ved Gerd-Liv Valla som valgkomiteens leder. Det er det mange som gjør i dag. Hvem har interesse av at Gerd-Liv ikke blir valgt?

La oss spole tilbake:

Det startet med bråket om firmabiler i april. Gerd-Liv gav Jens klar beskjed: Betal bilen selv.

Det fortsatte med bråket rundt ny styreformann i Statoil.

Toppen ble for mange nådd under bråket med sykelønnsordningen. Da ble Jens Stoltenberg og Bjarne Håkon Hansen, ydmyket på det aller groveste. Da viste maktmennesket Gerd-Liv Valla seg frem i all sin gru.

I tillegg til dette, stilte også LO kritiske spørsmål til samrøret mellom Jens og direktørvennene hans.

Spesielt den siste episoden var tung å svelge for mange av de som stod Jens nærmest. De følte at Gerd-Liv underminerte hans autoritet som statsminister og det ble snakket om at vi hadde fått en Overstatsminister. Jens ble fremtilt som en lydig marionett. Det var ikke noe pent syn. Valla brukte også en hver anledning til å minne Jens på at han ikke hadde blitt statsminister uten hennes hjelp. Rentesatsen på den gjelden, stiger raskt.

Det er vel ingen umulig tanke at da noen syntes at nok var nok. At det var på tide å gi Gerd-Liv Valla en medling om at hun burde legge om stilen litt. I tillegg har Ap fått en solid dreining mot venstre. Dette har også Valla bidratt sterkt til.

Hvem skulle være interessert i å svekke Valla? Hvordan skulle de gjøre det? Det kunne tenkes at noen fantes i denne omgangskretsen. Og forhindre at hun ble valgkomiteleder var et naturlig valg. Det ville være første kilen inn i det tette samrøret. Men da måtte man være i mål i før 8. februar.

NårIngunn Yssen innrømmer at hun har søkt profesjonell hjelp til "lanseringeen" av oppsigelsespakken av Kjetil Try (som er hennes x-mann, , som igjen er en Jens Stoltenbergs nærmeste venner. ) Har hun også fått regi på timingen? Vi har aldri fått høre noen begrunnelse for at det skjedde akkuarat nå. Etter at hun hadde vært sykemeldt siden 21. august.

Det var nok ikke så veldig tilfeldig at oppsigelsen ble offentliggjort i VG. Aktørene kjente til Vallas ustyrlige sinne. Særlig når hun følte seg dolket i ryggen. Og de kalkulerte riktig. Dagen etter gjorde Vallas sin livs tabbe.

I ren forbannelse over at en person som hadde vært hennes vennine i over 15 år til de grader hengte hennes personlige egenskaper ut i full offentlighet, gikk hun i strupen. Som en løve gikk hun for å skade Yssen med et notat som skulle vise at Yssen ikke hadde gjort jobben sin.

2 aviser er sentrale i kjøret. VG og Dagens Næringsliv. VG har stort sett fått kjøre godbitene først og DN etterpå. Dette er aviser som ikke er regnet for å være spesielt radikale. Det hele startet i DN i november med tre artikler. Av en journalist som er en meget god bekjent av Yssen. Men det var da oppsigelsesbrevet kom at startskuddet på heksejakten bgynte.

Jeg er overbevist om at de forskjellige utspillene, timingen i dem og omfanget ikke er tilfeldig. Noen har hatt regi, og noen har snakket sammen.

I dag får vi svaret på om de lykkes med første målsetning. Det blir da en ekstraordinær telefonkonferanse for landstyret i AP som vil avgjøre om hun fortsatt skal være kandidat til lederfunksjon i komitèen.

Det blir spennende å se om Vallas unnskyldning som hun kommer med i Dagsavisen i dag, er nok til å stoppe prosessen.

Uansett har Valla fått redusert sn autoritet, på samme måte som hun bidro til overfor Jens. Både med egen hjelp og med godt bidrag fra andre.

Valla og ledelse

En av aktørene i evalueringen av Valla er den allestedsværende selvoppnevnte lederguruen Magne Lerø. Redaktør av Ukeavisen Ledelse. Mannen med klippekort på lederevalueringer i NRK, spesielt Dagsnytt 18.


Om noen nå gjetter at jeg ikke er en spesielt stor fan, så vanker det ikke premie. Jeg begynner å bli litt lei av selvfølgelighetsapostelen. Dessuten er jeg skeptisk når ledere som selv ikke klarer å vise resultater i egen bedrift, skal belære andre om hva som er god ledelse. Lerø har nesten bare levert røde tall siden starten.

Lerø er en del av hylekoret som nå roper korsfest, korsfest. Derfor var det litt morsomt å snuble over denne profilanalysen av Valla som leder, utført av Ukeavisen Ledelse i 2002.

"Vallas lederstil inngir tillit. Hun får jevnt over bedre attester for sine lederegenskaper fra dem som har arbeidet nært sammen med henne.Hun har den besluttsomheten og viljen til å kjøre gjennom en sak som kreves av en toppleder. Hun snakker så folk forstår henne og folk synes hun er skvær og grei og forholde seg til"


Denne analysen (dere bør lese den og finner den her) er gjort vel 1 år før Yssen startet som Internasjonal sekretær i LO.

Enten har Valla gjennomgått en total loftsopprydding når det gjelder ledelse, eller så er det Lerø som ikke har skjønt noe.

Valla-relaterte poster:

Hvem lokket deg ut på glattisen, Berit

Vetle Lid Larssen, you`re my man

Fyrsten på Youngstorget

Det er noe som ikke stemmer

onsdag, januar 17, 2007

Hvem lokket deg ut på glattisen, Berit?

Torsdag 11. januar:

NA24:

Heller ikke Berit Reiss-Andersen, som ble erstattet av, nettopp, Ingunn Yssen, da hun trakk seg som statssekretær for Gerd-Liv Valla i 1997, ønsker å kommentere saken.

- Det er en sak som ligger ti år tilbake.

- Men slik kritikken mot Valla fremkommet den gangen, er den til forveksling lik kritikken fra Yssen...

- Ja, du får heller bla deg tilbake i arkivene. Jeg ønsker ikke å gi noen kommentarer, jeg bare rister på hodet.

- Hvorfor rister du på hodet?

- Nei, du får ikke lurt meg ut på glattisen, svarer den nåværende forsvarsadvokaten.

Onsdag 17. januar:

Hele forsiden av VG og litt inni også: Jeg ble truet av Valla

Hvem eller hva var det som lokket deg ut på glattisen, Berit?

Oppdatert: "Bambi-Berit" har gitt oss svaret på hvorfor i Dagbladet:

"Yssen-saken fikk henne til å ombestemme seg. Både måten LO-leder Valla har håndtert saken på i media, men også det at Yssen er blitt stående alene, har vært viktig."

Yssen alene? Bare støttet av: En samlet opposisjon på Stortinget, deler av SV, Aftenposten, VG, Dagbladet, Dagens Næringsliv, NRK-Standpunkt, Tabloid, Redaksjon EN +++++++. Eller er det noe jeg har oversett?


Relaterte poster:

Vetle Lid Larssen, you`re my man

Fyrsten på Youngstorget

Det er noe som ikke stemmer

tirsdag, januar 16, 2007

Vetle Lid Larssen, you`re my man

Lenge så jeg ut til å stå alene. Helt alene, med mine konspirasjonsteorier. Så kom Vetle. Vetle Lid Larssen. Som lyn fra uklar himmel og nå er vi to. Det føles godt.

Selv om jeg trives i min Stockman-rolle (den litterære referansen skyldes at jeg har lastet ned NRKs Ibsensamling fra Radioteateret og akkurat nå er det En Folkefiende som er i gang, takk til NRK), så føles det godt å få selskap.

Vetle har et debattinnlegg i dagen Dagbladet som er så i tråd med min bloggpost ”Det er noe som ikke stemmer" at jeg formoder han har hentet inspirasjon fra den. Kanskje det kan få noen med større ressursgrunnlag til å sette søkelyset på denne teorien.

Til dere som synes Vetle og jeg er vel konspiratoriske og paranoide, har jeg følgende: Tenk dere 20 år tilbake. Dere leser en bloggpost fra Vox populi med tittelen: ”Edderkoppen på Jessheim.”

I bloggposten forteller jeg en utrolig historie om en møbelhandler som har kontakter helt til topps i AP og LO og som bruker disse toppene til iverksette de mest utrolige intriger og spille sentrale maktmennesker ut mot hverandre. Og at han i stor grad lyktes med det også.

Dere hadde trodd jeg var en smule gal, ikke sant?

En annen sak er at det ikke er første gang VG er sentral i interne stridigheter i AP. For de skikkelige nerdete kan jeg anbefale følgende:Maktkamp i åpent landskap.

mandag, januar 15, 2007

Elite? Hvilken elite?

(eli`te m1 (fr, av élire 'utvelge') de fremste, beste (av en gruppe); samfunnsgruppe som blir betraktet som overlegen (1) på grunn av visse egenskaper, privilegier, maktposisjoner en kulturell, politisk e- / tilhøre en e- / åndse-n), Caplex

Det finnes visstnok en bloggelite. Det oppdaget jeg i dag. Jeg har vært så jævlig sløv i det siste og har ikke fått med meg debatten som har rast i vårt lille bloggesamfunn. Snakk om å sove i timen(e). Shame on me.

Takk til Radiohode som på kort tid oppdaterte meg, slik at jeg ikke følte meg dummere enn nødvendig. Uten din oppsummering så hadde jeg vært ulykkelig uvitende. Det krevde bare 2793 ord for å få meg på offensiven igjen. Men om mulig enda litt mer confused enn før jeg startet lesingen. Sannsynligvis fordi jeg er litt over middels tungnem.

Forvirringen i mitt hode går på om det er kvantiteten eller kvaliteten som til slutt seirer. Det er nemlig elitistisk å ha mange som linker til seg og ha mange lesere. Omtrent samme kriteriene som Se og Hør måles på altså? Elitens ukeblad. Nei det blir helt feil for meg. Eliteblogging må være å skrive for eliten. Da blir det ikke mange lesere vel.

Eller er det bare de gode bloggene som er elite-bloggere? Og hva er en god blogg? I tillegg må eliten ha et nettverk der de kan dyrke elitismen. Det er jo ingen vits å være konge i et enmannsrike vel? I`ll scratch your back and you..... Dette er ikke lett for en enfoldig sjel fra Sunnfjord.

Kanskje Hjorthen kan avholde en Elitebloggkonkurranse. Slik massene kan få kåret sin elite. Gi dem et ansikt. Eller en blogg.

Men hva faen skal eliten gjøre med makten de har tiltusket seg. Makten over oss. Bloggenes pariakaste. De som gir elitens legitimitet. Kanskje de skal ta en Valla. Trakassere medbloggere på det groveste. Så ille at vi må gå til VG for å uttrykt vår frustrasjon.

Kanskje jeg skal komme dem i forkjøpet. Bryte meg inn i kommentarfeltet og gå amok. Eller lage en bloggroll med alle de kuuuleste bloggerne. Eller kanskje skal jeg begynne å poste kun elitistiske bloggposter.

Nei, jeg tror jeg fortsetter å lese En Folkefiende. Eller skriver noe dritt om noen.

Norske sjefer ansetter venner

Sju av ti norske bedriftsledere foretrekker å ansette personer de allerede kjenner godt, viser en undersøkelse Infact har utført.

Dette bekymrer forskere og arbeidslivseksperter, som mener grunnlaget for ansettelsene blir for snevert.

Det mener Gerd Liv Valla også.

Kontantstøtte for nordmenn

FrP ønsker at kontantstøtten skal forbeholdes norske statsborgere. Men var det ikke ett eller annet om at FrP ikke diskriminerer etc. En regle som alle har lært utenat og som kommer så fort en reporter stiller spørsmålstegn ved om ikke FrP diskriminerer. Jo, her var den:

"Fremskrittspartiet ønsker lik behandling av nordmenn og innvandrere, og tar sterk avstand fra enhver form for forskjellsbehandling basert på hudfarge, rase, kulturell, etnisk eller religiøs tilknytning.

Alle skal ha samme rettigheter og plikter i forhold til fellesskapet i Norge, uavhengig av etnisk bakgrunn. For å sikre dette må ulike grupper av innvandrere respektere de grunnleggende lovreglene og normene som det norske samfunnet bygger på. Underenhver omstendighet må særkostnader som måtte oppstå basert på individuelle krav, dekkes av den enkelte selv dersom kravet har sitt utspring i kultur, etnisk bakgrunn eller religion.

Sitat FrPs partiprogram.

Så da betyr det at FrP vil fjerne kontantstøtten for alle da, egentlig?

søndag, januar 14, 2007

Fyrsten på Youngstorget

Jeg vet knapt noen maktmenneske i Norge som oppfyller kriteriene til Machiavelli når han beskriver "Fyrsten", som Gerd-Liv Valla. Fyrsten som ble skrevet i 1513 er en usmakelig, men ærlig og rå bok om essensen av ledelse. Etter hvert som du leser den gjenkjenner du det han beskriver. Ledere har studert den i 500 år. Politikere og andre som søker makt og sier de ikke har lest Machiavelli, bløffer. Gerd-Liv Valla har lest den. Det har nok Ingunn Yssen også

I støyen av bataljen mellom de sterke kvinnene gjør jeg et forsøk på å få et helikoptersyn på konflikten og dens utøvere. Jeg trenger å finne noen røde tråder. Det er ikke enkelt. Og det er umulig å gjøre kort, så det vil nok bli et frafall i bloggposten, men det får våge seg.

Jeg skal innrømme en ting. Jeg er fascinert av Gerd-Liv Valla. Jo da, jeg har kritisert hennes maktutøvelse i et antall bloggposter, men det er samtidig noe ved den maktutøvelsen som er fascinerende. Spesielt i Norge. Der skal man liksom ikke ha makt. Bare litt innflytelse.

Jeg er overbevist om at det er bedre å være uvøren enn forsiktig; for forsynet er en kvinne, og ønsker man å ha henne i sin makt må hun slås og tuktes,
Machiavelli s. 104 om virtù

I kampen mellom Valla og Yssen ser den kollektive statsautoriserte presse i samme retning og skriver nesten de samme tekstene. Konsensusjournalistikken føles klam og ikke særlig spennende. Dimensjonene er enkle. Gerd-Liv er slem og Ingunn er snill og er blitt mobbet av Gerd-Liv. Få ønsker å gå bak personene og gjøre en analyse. Det handler mer om hva Gerd-Liv skrev i hånda, enn om hvorfor hun skrev noe.

De aller enkleste og grunneste analysene går ut på at en ansatt i LO har blitt mobbet av sjefen sin som har gjort alt som står i hennes makt på å gjøre jobben til et helvete. Og så skriver man harmdirrende om mobbekulturen i LO og at Ingunn Yssen gir ansikt til alle de tusener som mobbes daglig på norske arbeidsplasser.

Ærlig talt. Ingunn Yssen er ikke noe opplagt mobbeoffer. Hun er ikke en kontorfunksjonær som ingen vil prate med og som ikke kan eller vil ta til motmæle mot mobbing fra sjefen.

I tillegg glemmer man en liten tilleggsdimensjon. LOs leder er ingen administrerende direktør ansatt av et styre. Hun er valgt av kongressen. Det vil si at hun har et flertall av medlemmene bak seg. Det er derfor vanskelig å skille mellom lederen Gerd-Liv Valla og organisasjonen LO. Å fremstille det som et angrep på Valla isolert, blir alt for enkelt.

Ingunn Yssen har en bakgrunn og CV som gjør at hun ikke er troende til å stå med lua i hånden og ta i mot dritt. Når hun påstår at Valla har et uregjerlig temperament som skriker til medarbeidere, glemmer hun kanskje sitt eget.

Ingunn Yssen er dama som ble så forbanna over ikke å bli statsråd i Stoltenberg I at hun ringte opp Jens og skjelte ham ut etter noter! Hvordan hun kunne bli forbigått var bare umulig for henne å forstå. Det vitner ikke om oppførselen til en ydmyk og underdanig kvinne som lar seg pille på nesen.

Derfor blir hele hennes opphold hos LO et mysterium. Spesielt dersom hun føler at hun er blitt motarbeidet og mobbet fra dag 1. Regien hennes da skitten traff vifta, vitner om hun også har lest ”Fyrsten”. Et sitat fra Machiavelli som kanskje begge har lest er:
”Følgelig må man om noen skal krenkes, gjøre dette så grundig at man ikke trenger å frykte hevnen.”
Jeg er redd Yssen ikke var grundig nok. Jeg vet ikke om de som holder seg sterkt til mobbeteorien har lest oppsigelsesbrevet hennes nøye. Det har jeg. Ord for ord
. Hun vet hva hun har gjort. Hun vet hvilke ord som vil ramme Gerd-Liv, og det mange av dem. Det er ikke et forsøk på å skadeskyte Gerd-Liv Valla. Det er et overlagt forsøk på henrettelse.

Hun fratar Gerd-Liv Valla enhver ære som leder. Hun fremstiller alle medarbeidere rundt Gerd-Liv som umælende nikkedukker. Det rammer ikke bare Gerd-Liv. Det rammer LO midt i solar plexus. Det betyr at man i realiteten ikke har noen ledergruppe. Man har bare èn totalitær diktator.

Men det som har såret Gerd-Liv aller mest er nok følgende fra oppsigelsen:
"I 2004 ble jeg gravid. En begivenhet som er lykkelig for de fleste, men som for mitt vedkommende også var uvanlig. Det er slett ikke gitt at man blir gravid når man har passert 40. De fleste ble glade på mine vegne og jeg var selvfølgelig veldig glad og dessuten i svært god form. Det føltes derfor meget underlig når LO lederen sa at hun var skuffet over at jeg var gravid.

Etter at jeg kom tilbake etter mine åtte måneder i foreldrepermisjon påpekte hun at det ikke hørte med i planen at jeg skulle få et barn. Men at hvis jeg gjorde som henne og arbeidet lange dager og kvelder annen hver uke så kunne det til nød gå."
Dette er drepende lesning for en som har kjempet så hardt for kvinners rettigheter. Gerd-Liv Valla har nok selv følt tidsklemmas grep som alenemor med en datter som på grunn av sykdom krevde ekstra mye omsorg. At hun da ikke skulle akseptere at en av hennes medarbeidere måtte ha en annen arbeidsdag pga et lite barn er en tøff påstand.

Den har nok ikke bare vært et slag i solar plexus, men har rammet livmora med fullt tyngde.

I tillegg kommer sviket ved at Ingunn Yssen leverte oppsigelsen til VG samtidig som LO fikk den. I LO er man vant til å ta kampen up front. Ikke mot vindmøller i pressen. Ingunn Yssen har regissert dette i minste detalj. Hvilken motivasjon hun har kan man jo bare undres på.

Hun sier at hun har gjort det for å kjempe en kamp for de mange som mobbes på norske arbeidsplasser. Skulle det vært troverdig, burde hun gått til arbeidsrettsak. Da hadde alle måtte vist kortene sine. Kan det være dèt Yssen ikke vil. Ville hun da avslørt at hun ikke hadde en vinnerhånd slik alle trodde, men at hun hadde bløffet seg til hele potten?

At jeg synes det var uklokt av Valla å gå ut med notatet om Yssens egenskaper er en ting, men at hun gjorde det, viser hvor hardt Yssen rammet henne.
..skal fyrsten sikre sin stats enhet og borgerens samhold, må han ikke være redd for å bli betraktet som grusom, (Machiavelli s. 67)
Jeg tar tidligere tatt til orde for at det som har skjedd, kanskje ikke bare inkluderer Yssen. Jeg er ikke fullt så sikker lenger på at det har vært veldig grundig planlagt. Men at Ingunn Yssen har hatt bakspillere er jeg overbevist om. Hvem det er, er mer usikkert. De vil i alle fall ikke vise seg frem nå.

Det hersker nok liten tvil om at det har bredt seg et skadefro glis både hos Jens og Bjarne-Håkon. Sjelden har vel noen blitt gruset så voldsomt som de to ble i september i fjor da de la frem den nye sykelønnsordningen.

En verre ydmykelse og reduksjon av autoritet har vi sjeldent sett. De to gutta satt der som om de var tatt på fersken på epleslang, mens Gerd-Liv ga dem en lekse de sent glemmer. Dette var Machiavellisk så det holdt. Å si takk for sist nå, gjennom stedfortreder, har nok gjort godt. Å få jekket ned Gerd-Liv noen hakk, har stått høyt på ønskelisten.
...om det er bedre å være elsket eller fryktet.... er det best å være fryktet, dersom man må velge et av de to..., (Machiavelli s. 68)
At Ap-folk har vært stille som mus i maktkampen, er ikke egnet til å overraske. Det er snart landsmøte og det skal velges ny nestleder. Gerd-Liv er formann i valgkomiteen. Man har felles interesse av å opprettholde husfreden.

Det var ikke opplagt at Gerd-Liv Valla skulle bli en suksess som LO-leder. Det manglet ikke på skepsis og advarsler. Noen fra privat sektor ytret seg anonymt i VG før kongressen i 2001. Hun ble beskyldt for å ha dårlige lederegenskaper og for å være en intrigemaker!!!

Men hun ble valgt og hennes klare målsetning var nok å vise motstanderne at hun dugde. Hun vet at hun har makt. Hun erkjenner at hun har makt og er ikke redd for å bruke den. Aut LO aut nihil. Enten LO eller intet.

Hennes langsiktige prosjekt om å øke makten gjennom innflytelse av politikken lyktes gjennom den rødgrønne valgseieren i 2005. Da var et av hovedmålene nådd. LO fikk valuta for pengene og den innflytelsen som hun mente var rett og rimelig. Hun hadde vist at hun dugde.

Man må tilbake til da AP styrte alene for å finne samme maktgrunnlag som det LO har i dag. Dette vet medlemmene og det er Gerd-Liv Vallas "livsforsikring". Vel synes medlemmene at hun har opptrådt klønete, men når kruttrøyken legger seg, ser nok de fleste at Gerd-Liv Valla er garantisten for den innflytelsen LO har oppnått. Det ønsker de nok ikke å skusle bort.

Hvor avdøde LO-kjemper befinner seg nå, skal være usagt, men jeg tror nok at en Konrad Nordahl og en Tor "med hammeren" har likt det de har sett av Gerd-Liv så langt. De regner nok henne som en av "gutta".

Jeg tror ikke jeg ville hatt Gerd-Liv som sjef, men jeg ville definitivt ikke hatt Ingunn Yssen som ansatt.

Oppdatert: Aftenposten melder at: "Valla styrket i AP". Det tror jeg gjelder LO også.

Løgn og forbannet dikt

Jeg er blitt tagget av Inanna og plukker opp hansken. En liten reise down memory lane måtte til for å finne noe å utfordre dere med. Altså 1 løgn og 5 sannheter. Be my guest.

1. Jeg har sunget på en klubb i Nashville

2. Jeg var eneste deltager over 50 år i Sonitus leserundersøkelse

3. For noen kilo siden, slanket jeg meg 22,8 kilo på 8 uker og fikk hilsen fra Grete Roede.

4. Jeg har hoppet 82 m på ski

5. Politiet stoppet meg på RV7, etter at jeg hadde kjørt i 140 km/t, men lot meg kjøre videre uten noen reaksjon

6. I min Gullkortperiode, sto et fullpakka SAS-fly og ventet på meg i 15 min. , mens jeg satt og slappet av i businessloungen.


Lykke til og jeg sender utfordringen til Kapitalismus.

lørdag, januar 13, 2007

Hodet mitt får dere aldri, sier Carl Bildt

Siste styremøte i Lundin Petroleum ble en blodig affære. Carl Bildt gikk av som styremedlem fordi han skulle overta som utenriksminister. Men Lundin Petroleum ville ikke helt skilles fra sitt styremedlem. De beholdt kroppen hans. I lys av bråket rundt Bildts opsjonsfest ville kanskje Reinfeldt ønsket at det var omvendt.




På "før-bildet" ser vi adm. dir Appley Heppenstall lengst til høyre. Så tok hodet hans bopel i Bildts kropp. Og vips har vi et nytt styre på "etter-bildet". Vi har ingen rapporter på om fusjonen har fungert som ventet.

Lundin Petroleum er et selskap etter mitt hjerte. Kostnadsbevisst til det ytterste. Ingen grunn til å leie inn fotograf for et skarve styreskifte. Vi har da Photoshop og en billig markedkoordinator. Kanskje jeg burde hente noe frem fra madrassen og satse på Lundin.

torsdag, januar 11, 2007

Det er noe som ikke stemmer

Skittkasting i full offentlighet er sjeldent et pent syn. Så heller ikke tvekampen mellom Yssen og Valla. Men det er noe som skurrer i mine ører. Noe som murrer og som sier meg at det vi ser, er kanskje ikke det vi skal se etter.

En sak har minst to sider, denne er ikke noe unntak. Det som undrer meg imidlertid er den styrken vi ser i Yssens angrep. Vel er ikke LO en søndagsskole og Valla har nok tråkket på noen liktær for å komme dit hun er i dag, men finnes det en agenda vi ikke ser?

Yssen har et nært forhold til Jens Stoltenberg. Hun har vært hans personlige rådgiver og hun har ikke minst vært gift med Kjetil Try. Try anses å være en av Jens mest fortrolige venner.

Kan det vi ser nå være startskuddet på en velregissert kampanje mot Gerd Liv Valla. Har Jens og vennene hans fått nok ydmykelser fra Gerd Liv og bestemt seg for å sette fullt søkelys på henne for å få ydmyket henne og kanskje dempet hennes styringstrang. Det er ingen svake anklager som rettes mot landets mektigste kvinne.

Det er ikke vanlig at man sender oppsigelsesbrev med så detaljert innhold til landets største avis. Hvorfor? Det er i hvert fall ikke Gerd Liv som har gjort det. Mange kommentatorer er enige om at dette kan skade Yssen og at så langt så har LO og Gerd Liv vunnet på sin opptreden. Hvorfor skulle Yssen være villig til å gå så langt?

I det politiske liv skal man ikke utelukke noe. Vi har vel sett eksempler tidligere på at virkeligheten overgår fantasien. Vi har ikke sett alt i denne saken. Det er nå det begynner. Dersom jeg bare er i nærheten av å ha rett, så blir dette stygt. Veldig stygt. Utfallet av maktkampen er ikke gitt.

Oppdatert: Slik tok hun Valla. Strategien til Yssen kan leses på NA 24

onsdag, januar 10, 2007

Journalist over alle grenser

Heidi Taksdal Skjeseth er journalist i Dagsavisen. Og ekspert på skattesaker. Tilsynelatende. Skjeseth har svært lite til overs for selskaper som snyter på skatten. For henne er lovlig skatteplanlegging og skattesnyting to sider av samme sak.

"Internasjonal skattesnyting – eller skatteplanlegging som det kalles, når det foregår innenfor lovens rammer – gjør at store selskaper og ultrarike enkeltpersoner unngår milliarder i skatt hvert år. Og det er dessverre ikke så vanskelig å slippe unna.", skriver Skjeseth. Hun vet hva hun snakker om.

Resten av artikkelen er en gjennomgående mistenkeliggjøring av selskaper og rådgivere som gjør jobben sin. Betaler akkurat så mye skatt som de er pålagt. Det er ikke kriminelt å passe på at man ikke betaler mer skatt enn man skal. Skatteregler er ikke for amatører og det er fort gjort å betale for mye. Som kunne vært brukt i bedriften til å utvikle den bedre. For at ikke leseren skal være i tvil om mitt syn: Om noen forbryter seg mot reglene, så skal de straffes.

Jeg fikk en litt slem magefølelse som sa det samme som "Deep Throat" i Watergate-saken. "Follow the money" sa magefølelsen. Som sagt så gjort.

Dagsavisen er et interessant case. Dagsavisen har siden 2001 omsatt relativt jevnt ca. 140 millioner hvert år. De har ikke betalt EN KRONE I SKATT. De har riktignok ikke drevet skatteplanlegging. De driver så dårlig butikk at det blir ikke skatt av det. Greit nok.

Men i perioden 2002-2006 har den samme avisen mottatt kr. 206 089 657. Altså 206 millioner i pressestøtte. Skattebetalerenes penger. Innbetalt av deg og meg og noen bedrifter som ikke snyter.

Derfor blir Skjeseths ingress litt interessant:

"I denne verden er ingenting sikkert, bortsett fra døden og skatt», sa Benjamin Franklin for nesten tre hundre år siden. Døden er fremdeles vanskelig å slippe unna. Det er noe annet med skatt."


Så riktig, så riktig, Skjeseth. Dagsavisen er vel et bevis på noen som blir holdt kunstig i live. Med skattepenger.

søndag, januar 07, 2007

Wir haben ganz andere metoden

Staten tapte rettsaken om moms på stripping i Borgarting Lagmannsrett. Kristin Halvorsen gidder ikke å anke til Høyesterett. Hun har andre metoder:

"- Jeg er ikke enig i den rettstilstand som blir resultatet av lagmannsrettens dom, men mener at en anke til Høyesterett ikke er riktig vei å gå for å få fastslått at det skal være momsplikt på inngangspenger på strippeshow, sier finansminister Kristin Halvorsen. Finansministeren vil isteden igangsette et hurtig arbeid for å få endret regelverket."

Hun har dårlig tid også. I følge Finansdepartementets hjemmeside:

Finansministeren vil isteden igangsette et hurtig arbeid for å få endret regelverket

Så dårlig tid har hun at hun ikke har tid til å vente på et eget utvalg, Kulturmomsutvalget.

"Inntil Kulturmomsutvalgets utredning foreligger vil det bli igangsatt et arbeid med å klargjøre merverdiavgiftsloven, slik at det klart fremgår at slik opptreden er momspliktig. "


Slik ter makta seg. Man får en dom mot seg som man ikke liker. Da følger man ikke normale juridiske veier og anker til landets høyeste domstol. Nei, man endrer spillereglene.
Seieren følger våre faner.

lørdag, januar 06, 2007

Drikker Giske i arbeidstiden?

Jo da. I overkant spekulativ overskrift. Men for dem som leste intervjuet i Dagbladet fredag (dessverre bare i betal-versjon, men verdt hver krone) må det være lov å spørre? (Selv om jeg nå sikkert får kjeft av Tid og Tanke igjen.)

En ting er at Per Sandberg går på Stortingets talerstol og sier noen velvalgte ord etter en øl og noen aquaviter. Noe ganske annet er det når landets kulturminister gir intervju der man får inntrykk av at han har tømt et helt pol. Eller røyka sokkene sine. Som han sannsynligvis ikke har gjort. Han forsøker bare å røyklegge lisensblemma si.

Jeg gjengir deler av intervjuet her: (Det er forøvrig fullt av andre gullkorn også. Bringer kun høydepunktet)

"Du vet, ingen bedrifter ønsker seg 550 millioner kroner i bedre resultat. I hvert fall ikke så lenge de går med overskudd.
- Du tror ikke det?
- Det gir jo bare skattemessige komplikasjoner.
- Du tror ikke folk ønsker å tjene 550 millioner ekstra?
- De ønsker å tjene 550 millioner mer, men de har ikke noe ønske om at regnskapet deres skal gi skattemyndighetene et overskudd på 550 millioner å hente 28 prosent skatt av.

Jeg har ennå ikke sluttet å gni meg i øynene. For å være helt sikker på at jeg ikke har lest feil tar jeg det ord for ord.

Kjære Trond, som bedriftsleder, riktignok for en bedrift som ikke er i nærheten av de summene skal jeg fortelle deg en hemmelighet. Om du ikke lover å fortelle den videre:

Jeg kjenner mange. Ja, svært mange bedriftsledere som ville være villige til å ofre dager, ja kanskje ukers nattesøvn på det dilemmaet de ville komme i. Jeg tror de fleste ville gi skattemyndighetene 154 mill for å sitte igjen med 396 mill netto. Men de er sikkert ikke i Giskes omgangskrets.

Jeg tror ikke jeg tar for hardt i min spådom om at dette blir årets vits på diverse styrerom fremover. "Nei folkens, nå har vi nok overskudd, husk vi må skatte 28% av det, og da blir det nesten ingen ting igjen. "

1 Giske = 550 millioner - 28% skatt

torsdag, januar 04, 2007

En lisens til besvær

Det er nesten ikke til å tro. At noe så enkelt som å kreve inn kringkastingsavgiften skal gjøres så vanskelig. Metervis med avis-spalter, timer med radio og tv-dekning. Man skulle tro det var en nasjon i ytterste krise. Og det er det kanskje. Stortingsrepresentanter har ikke forstått hva de har vedtatt og får det til å virke som en nyhet. Alt fordi Stortinget har vedtatt at innkrevingen skal følge kalenderåret.

Fordi jeg er fascinert av det politiske spillet har jeg fulgt med. Og forstått mindre og mindre. Sannsynligvis fordi jeg ikke er så smart som Hallvard Bakke og Trond Giske. Men det virker ikke som de har forstått det selv heller. Man bør merke seg valg av ord og hva man sier.

Giske sier at ingen skal betale mer, men sier ingen ting om man skal få det samme som før. Bakke snakker om regnskap og periodisering. Full forvirring i nasjonen. Alle professorer med respekt for seg selv og avsky for andre har uttalt seg.

Dette kan vi avslutte nå. Jeg tilbyr de gode herrer en enkel løsning som løser den gordiske knute. Det er ikke spesielt vanskelig heller.

For 2007 skal vi totalt betale 2103, 48. Vi har allerede betalt for januar og februar som med fjorårets avgift på 2039,04, betyr at vi for 2007 har innbetalt kr. 339,84. Da gjenstår det kr. 1763,64. Dette fordeles på to rater i mars og september. Da er vi i mål for 2007. NRK har fått pengene de skal ha og vi har betalt det vi skal.

Så kan NRK starte 2008 med å sende avgift med innbetaling i januar og neste i juni. Verre er det ikke.

Eneste ulempen er at Giske og Bakke ikke får lurt til seg to måneders lisens, opposisjonen får ikke skrevet dokument 8-forslag og MSM må begynne å konsentrere seg om de viktige tingene som puppene til Aylar, håret til Eli Hagen eller noe annet viktig. Det får vi leve med.

Media Bloggers Association - noe for oss?

I USA har noen toneangivende bloggere tatt et initiativ til å danne Media Bloggers Association der formålet er:

promoting, protecting and educating its members; supporting the development of "blogging" or "citizen journalism" as a distinct form of media; and helping to extend the power of the press, with all the rights and responsibilities that entails, to every citizen.

The Media Bloggers Association advances its mission as follows:

* Promoting its members by advancing the grassroots media movement generally, showcasing exemplary instances of media blogging and citizen journalism, making members available for media appearances, and otherwise creating promotional opportunities for the MBA and its members.

* Protecting members by defending the rights of bloggers and citizen journalists generally, providing first-line legal advice to members, and partnering with organization dedicated to promoting values enshrined in the First Amendment to the U.S. Constitution.

* Educating its members through mutual support and robust internal discussion, by partnering with organizations dedicated to education in the area of technology, methods and standards and otherwise creating educational opportunities for the MBA and its members.

Norske bloggere får stadig sitt pass påskrevet i MSM. Vi er useriøse, upålitelige, vi skriver søppel, bare for å nevne de mest "positive" kommentarene.

Er en MBA-lignende organisasjon i Norge, svaret på dette? Er det noe som den norske bloggsfæren kan utvikle? Er det behov for det? Er det noe du kunne tenke deg å være medlem i?

Reaksjoner mottas gjerne.

tirsdag, januar 02, 2007

Talenes Jens

Jens fortsetter det nye året der han slapp det gamle. Slentrende unøyaktig. I en tale som knapt fikk noen til å ta bølgen av begeistring, presterte han bare to feil. Ikke dårlig til å være Jens. Men nok til at "hjulvispen" Scjøtt-Pedersen måtte ut med et lite dementi.

Det er nesten utrolig at en statsminister ikke har et bedre bakkemannskap enn at de ikke klarer å skrive en 15 minutters tale uten feil.

Det er mulig at fusjonsfeberen fra Statoil /Hydro satt så sterkt i at han også fant ut at han skulle fusjonere Lean Fish etablert av ekteparet Wise med callsenterfirmaet til Bente Fiskerstrand. Men riktig ble det jo ikke.

Helt vellykket var heller ikke forsøket på å spille Kennedy. Av flere grunner. Feil klarte han å gjøre der også.

"Da president Kennedy sa at amerikanerne skulle lande på månen innen 10 år, hadde ikke amerikanerne vært ute i verdensrommet."

Jo da, Jens. Alan Shepard var der 3 uker før.

Jens eller taleskriverne hans er veldig glad i Tarjei Vesaas. Så glad at de har resirkulert ham i opptil flere taler.

”Kvart menneske er ei øy, som kjent. Så det må bruer til”

Første gang han brukte den var i 1. mai-talen i Skodje 2000 . Så under Oslo Kammermusikkfestival i august 2000.

Etterpå lånte han bort sitatet eller taleskriveren til Kong Harald som brukte det i sin nyttårstale i 2001.

Før ghostwriterne fant ut at det hadde gått lang nok tid til å ta det en gang til i år. Folk hører jo allikevel ikke etter hva han sier.

Det må jo være frustrerende for en som gjerne vil være statsmann at det som blir lagt mest merke til ved talen, er feilene hans.

Har Manpower en egen avdeling for nyttårstaleskrivere? I så fall, ring Jens.